gorgeousbones

Jeg vet ikke om  noen kommer til å lese dette engang, for hvem bryr seg? Men tenkte å si ifra tilfelle det ikke  bare er masse hjerteløse idioter der ute, ehe.
Uannsett, jeg sletter denne bloggen i morgen og kommer nok ikke tilbake. Er fremdeles på tumblr hvis noen er interuserte? Og det er bare å sende melding der om noen vil snakke! Om hva som helst, ingenting er for dumt :)

---> LINK TIL TUMBLR <---

Ellers tusen takk til dere som har fulgt meg lenge og sendt mange korselige og støttende kommentarer og meldinger! Dere har virkelig vært i tankene mine!








Forresten ALLE SAMMEN, husk at 1 Mars er det "Self-Harm awarness" dagen!!

Depresjonen.
Den kryper seg mer og mer innpå deg, uten noen grunn. Den gjør det vanskelig å puste og holde seg fast i seg selv. Alt blir borte. Man vil bare gråte, få ut smerten. Men det går ikke. Uansett hvor mange tårer som kommer holder den seg fast. Man skader seg, bare for å klare å kjenne noe annent en den utrolige tomheten innvendig. Det funker, i det ene øyeblikkket. Plutselig blir alt vanskelig, det blir vanskelig å gå, å snakke og å i det hele tatt komme seg ut av sengen. Man vil bare sove bort daqene. Bli borte. Tankene blir verst når man er alene. Når man ikke har noen å lene seg på. Noen til å få bort tankene. For når du blir alene kommer spørsmålene. Hva som er vits? Med å være her, og hvorfor du er her. Er det noen grunn til å være her? Hvordan er det å være lykkelig? Kommer du noen gang til å være lykkelig? Så kommer resten, følgende etter. Selvfølgelig kommer du ikke det. Lykkelig finnes ikke. Det eksisterer ikke. Det er noe noen har funnet på for å holde oss gående, for å få noen til å holde ting gående. Men det skal du ikke la dem. Hvordan hadde ting blitt hvis du ble borte? Du er allerde borte, men helt borte. Ting ville ikke blitt annerledes. Det ville fortsatt. Akkurat som det gjør nå. Tankene blir større, gror seg gjennom hver del av deg. De tar over deg. Men du føler at du fortjener dette. Hvordan du har det. Det er din feil. Det er meningen at du skal ha det sånn. 

Jeg kan ikke være alene. Da kommer tankene krypene. Alle spørsmålene og ubesvarte svarene. Hvordan jeg ente der jeg er og hvordan jeg klerte å synke så dypt. Så kommer resten, følgende etter. Hva kommer det til å bli med meg? Kommer jeg til å bli lykkelig? Antageligvis ikke. Hva er vitsen med alt? Hvorfor er verden sånn den er? Hvorfor er jeg her? Er det noen der ute som trenger meg? Hadde det bare blitt bedre hvis jeg ble borte?

Hvorfor skal alt være så vanskelig?

Jeg har fått meg ny tumblr. Link her! Follow meg hvis du vet hva som er best for deg. ehe ♥

Siiick !

Er så sliten for tiden, orker ingen ting. Tankene mine går så i surr at jeg ikke vet hva å skive. Derfor jeg har vært så dårlig blogger i det siste.. Kan i hvert fall si at jeg er i live. Og da mener jeg ikke at jeg ikke er død. Men jeg lever. Jeg sover, spiser, ler, gråter, sover. Hvis det er det man kaller et liv. Er så stolt av meg for tiden. Har klart å holde meg unna kniven på over 2 uker! De første par dagene var vanskeligst, men nå føler jeg at jeg er på rett spor. Selv om det er vanskelig. Har også funnet ut at jeg har fått arr. Selvfølgelig. Kunne ikke se det før, under alle de ferske kuttene, men de er tydelige nå og jeg kan ikke lenger ta sol for da blir de enda tydeligere.
Hva skal jeg gjøre? Noen som har noen gode tips for å få bort arr? Hvis det er noen der ute som faktisk leser dette? Haha. Noe som inkluderer å slippe legen? Liker ikke leger.

Jeg har fått endel spørsmål om jeg kan fortelle litt om meg selv og legge ut bilde av meg selv her på bloggen. Jeg vil så veldig gjerne tilfredsstille deres ønsker, men dette er nok umulig. Ivertfall foreløpig. Det er litt vanskelig for meg siden det er så mange som ikke vet om dette. Siden jeg ikke egentlig er så flink til å snakke om ting. Eller, det er liksom litt enklere bak en skjerm helt ansiktsløs uten å vite hvem som vet eller om noen dømmer meg. Men for å få litt innblikk i hvem jeg er tenkte jeg å ta en sånn "10 ting du ikke vet om meg" som jeg ser på så mange andre blogger. Så noen av dere skal forstå at jeg er helt normal. Ikke emo eller goth eller hva faen dere kanskje tror. At jeg kunne ha vært din beste vennine. Kanskje? At jeg kunne vært hvem som helst for ingen vet hvordan folk har det under masken. 

1. Jeg har veldig langt brunt hår, nesten helt ned til rumpa.

2.  Jeg er ikke så veldig høy for å si det mildt, men ikke direkte lav heler.

3. Jeg har ikke så god kontakt med faren min.

3.  Jeg er utrolig paranoid.

4. Jeg elsker ikke moren min, men klarer ikke å hate henne heler.

3. Jeg går på en sosse skole, men ser ikke på meg selv som soss. (hvis det er sånn man skriver det)

4. Jeg stoler egentlig ikke på noen, ikke engang mine egne beste venner.

5. Jeg går for det meste i tight jeans og en stor genser og perle øredobber. 

6. Jeg drar ganske ofte utlands til varmere strøk.  Minst 5 ganger i året eller mer. 

7. Jeg blir sett på som en veldig god lytter, og snakker gjerne med andre folk om følelsene deres men blokker de veldig fort ut når det kommer til mine egne følelser.

8. Karakterene mine på skolen er drittdårlige fordi jeg er dum. Får 2 i matte. Resten 4ere.

9. Jeg har aldri vært forelsket, men ser på meg selv som ganske guttegal.

10. Jeg er ikke populær men er for det meste venner med alle.

11. Jeg har ikke møtt mormoren min siden jeg var  år, grunnet moren min. 


 Var det til noen hjelp? Noe mer du kanskje vil vite om meg? 
 

Kommenter og share!

Jeg sprakk.